publicerad: 2015
bödel
bödel
substantiv
~n bödlar • mest i äldre tid: person med uppgift att avrätta dödsdömda; äv. bildl.
| Singular | |
|---|---|
| en bödel | obestämd form |
| en bödels | obestämd form genitiv |
| bödeln | bestämd form |
| bödelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bödlar | obestämd form |
| bödlars | obestämd form genitiv |
| bödlarna | bestämd form |
| bödlarnas | bestämd form genitiv |


