publicerad: 2015
bankomatkort
banko·mat|kort
substantiv
~et; pl. ~ bankomat 2kort
| Singular | |
|---|---|
| ett bankomatkort | obestämd form |
| ett bankomatkorts | obestämd form genitiv |
| bankomatkortet | bestämd form |
| bankomatkortets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bankomatkort | obestämd form |
| bankomatkorts | obestämd form genitiv |
| bankomatkorten | bestämd form |
| bankomatkortens | bestämd form genitiv |


