publicerad: 2015
basfärdighet
bas|färd·ig·het
substantiv
~en ~er • mest i pl.; grundläggande färdighet
| Singular | |
|---|---|
| en basfärdighet | obestämd form |
| en basfärdighets | obestämd form genitiv |
| basfärdigheten | bestämd form |
| basfärdighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| basfärdigheter | obestämd form |
| basfärdigheters | obestämd form genitiv |
| basfärdigheterna | bestämd form |
| basfärdigheternas | bestämd form genitiv |


