publicerad: 2015
bastion
basti·on
[‑o´n]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: framskjutande spetsigt parti av vall i befästning
| Singular | |
|---|---|
| en bastion | obestämd form |
| en bastions | obestämd form genitiv |
| bastionen | bestämd form |
| bastionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bastioner | obestämd form |
| bastioners | obestämd form genitiv |
| bastionerna | bestämd form |
| bastionernas | bestämd form genitiv |


