publicerad: 2015
beklämning
be·kläm·ning
substantiv
~en • djup nedstämdhet
| Singular | |
|---|---|
| en beklämning | obestämd form |
| en beklämnings | obestämd form genitiv |
| beklämningen | bestämd form |
| beklämningens | bestämd form genitiv |


