publicerad: 2015
beknip
be·knip
substantiv
~et • ⟨ngt åld.⟩ komma i beknip komma i svårigheter
| Singular | |
|---|---|
| ett beknip | obestämd form |
| ett beknips | obestämd form genitiv |
| beknipet | bestämd form |
| beknipets | bestämd form genitiv |


