publicerad: 2015
berlinare
berlin·are
[berli`n‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. berlinarna • person från Berlin
| Singular | |
|---|---|
| en berlinare | obestämd form |
| en berlinares | obestämd form genitiv |
| berlinaren | bestämd form |
| berlinarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| berlinare | obestämd form |
| berlinares | obestämd form genitiv |
| berlinarna | bestämd form |
| berlinarnas | bestämd form genitiv |


