publicerad: 2015
beriktigande
be·rikt·ig·ande
substantiv
~t ~n beriktiga
| Singular | |
|---|---|
| ett beriktigande | obestämd form |
| ett beriktigandes | obestämd form genitiv |
| beriktigandet | bestämd form |
| beriktigandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beriktiganden | obestämd form |
| beriktigandens | obestämd form genitiv |
| beriktigandena | bestämd form |
| beriktigandenas | bestämd form genitiv |


