publicerad: 2015
besman
besm·an
[bes´m‑]
substantiv
~et; pl. ~ • en äldre typ av handvåg
| Singular | |
|---|---|
| ett besman | obestämd form |
| ett besmans | obestämd form genitiv |
| besmanet | bestämd form |
| besmanets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| besman | obestämd form |
| besmans | obestämd form genitiv |
| besmanen | bestämd form |
| besmanens | bestämd form genitiv |


