publicerad: 2015
biätare
bi|ät·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑ätarna • en fågel
| Singular | |
|---|---|
| en biätare | obestämd form |
| en biätares | obestämd form genitiv |
| biätaren | bestämd form |
| biätarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biätare | obestämd form |
| biätares | obestämd form genitiv |
| biätarna | bestämd form |
| biätarnas | bestämd form genitiv |


