publicerad: 2015
biämne
bi|ämne
substantiv
~t ~n • till ämne 4 bi- 1
| Singular | |
|---|---|
| ett biämne | obestämd form |
| ett biämnes | obestämd form genitiv |
| biämnet | bestämd form |
| biämnets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biämnen | obestämd form |
| biämnens | obestämd form genitiv |
| biämnena | bestämd form |
| biämnenas | bestämd form genitiv |


