publicerad: 2015
biomständighet
bi|om·ständ·ig·het
substantiv
~en ~er bi- 1 omständighet
| Singular | |
|---|---|
| en biomständighet | obestämd form |
| en biomständighets | obestämd form genitiv |
| biomständigheten | bestämd form |
| biomständighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| biomständigheter | obestämd form |
| biomständigheters | obestämd form genitiv |
| biomständigheterna | bestämd form |
| biomständigheternas | bestämd form genitiv |


