publicerad: 2015
bisting
bi|sting
substantiv
~et; pl. ~ • till 2bi sting 1
| Singular | |
|---|---|
| ett bisting | obestämd form |
| ett bistings | obestämd form genitiv |
| bistinget | bestämd form |
| bistingets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bisting | obestämd form |
| bistings | obestämd form genitiv |
| bistingen | bestämd form |
| bistingens | bestämd form genitiv |


