publicerad: 2015
blarr
blarr
substantiv
~et • ⟨vard.⟩ strunt, dumheter
| Singular | |
|---|---|
| ett blarr | obestämd form |
| ett blarrs | obestämd form genitiv |
| blarret | bestämd form |
| blarrets | bestämd form genitiv |


