publicerad: 2015
blekare
blek·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. blekarna 1bleka
| Singular | |
|---|---|
| en blekare | obestämd form |
| en blekares | obestämd form genitiv |
| blekaren | bestämd form |
| blekarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blekare | obestämd form |
| blekares | obestämd form genitiv |
| blekarna | bestämd form |
| blekarnas | bestämd form genitiv |


