publicerad: 2015
brottslighet
brotts·lig·het
substantiv
~en ~er brottslig
| Singular | |
|---|---|
| en brottslighet | obestämd form |
| en brottslighets | obestämd form genitiv |
| brottsligheten | bestämd form |
| brottslighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brottsligheter | obestämd form |
| brottsligheters | obestämd form genitiv |
| brottsligheterna | bestämd form |
| brottsligheternas | bestämd form genitiv |


