publicerad: 2015
brottsoffer
brotts|offer
substantiv
‑offret; pl. ~, best. pl. ‑offren brott 1 offer
| Singular | |
|---|---|
| ett brottsoffer | obestämd form |
| ett brottsoffers | obestämd form genitiv |
| brottsoffret | bestämd form |
| brottsoffrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brottsoffer | obestämd form |
| brottsoffers | obestämd form genitiv |
| brottsoffren | bestämd form |
| brottsoffrens | bestämd form genitiv |


