publicerad: 2015
buske
buske
substantiv
~n buskar • äv. bildl. bush: vara ute i busken
| Singular | |
|---|---|
| en buske | obestämd form |
| en buskes | obestämd form genitiv |
| busken | bestämd form |
| buskens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| buskar | obestämd form |
| buskars | obestämd form genitiv |
| buskarna | bestämd form |
| buskarnas | bestämd form genitiv |


