publicerad: 2015
delikt
de·likt
[‑lik´t]
substantiv
~et; pl. ~ • rättsstridig handling, förbrytelse
| Singular | |
|---|---|
| ett delikt | obestämd form |
| ett delikts | obestämd form genitiv |
| deliktet | bestämd form |
| deliktets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| delikt | obestämd form |
| delikts | obestämd form genitiv |
| delikten | bestämd form |
| deliktens | bestämd form genitiv |


