publicerad: 2015
dignitär
dign·it·är
[diŋnitä´r]
substantiv
~en ~er • överhetsperson, person av rang
| Singular | |
|---|---|
| en dignitär | obestämd form |
| en dignitärs | obestämd form genitiv |
| dignitären | bestämd form |
| dignitärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dignitärer | obestämd form |
| dignitärers | obestämd form genitiv |
| dignitärerna | bestämd form |
| dignitärernas | bestämd form genitiv |


