publicerad: 2015
disös
dis·ös
[‑ö´s]
substantiv
~en ~er • uppläserska av konstnärlig text; vissångerska som framför texten delvis som tal
| Singular | |
|---|---|
| en disös | obestämd form |
| en disös | obestämd form genitiv |
| disösen | bestämd form |
| disösens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| disöser | obestämd form |
| disösers | obestämd form genitiv |
| disöserna | bestämd form |
| disösernas | bestämd form genitiv |


