publicerad: 2015
disulfid
di·sulf·id
[‑i´d]
substantiv
~en ~er • kemisk förening med bl.a. två svavelatomer
| Singular | |
|---|---|
| en disulfid | obestämd form |
| en disulfids | obestämd form genitiv |
| disulfiden | bestämd form |
| disulfidens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| disulfider | obestämd form |
| disulfiders | obestämd form genitiv |
| disulfiderna | bestämd form |
| disulfidernas | bestämd form genitiv |


