publicerad: 2015
egenart
egen|art
substantiv
~en ~er • särprägel, särart
| Singular | |
|---|---|
| en egenart | obestämd form |
| en egenarts | obestämd form genitiv |
| egenarten | bestämd form |
| egenartens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| egenarter | obestämd form |
| egenarters | obestämd form genitiv |
| egenarterna | bestämd form |
| egenarternas | bestämd form genitiv |


