publicerad: 2015
ersättare
er·sätt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ersättarna • till ersätta 1
| Singular | |
|---|---|
| en ersättare | obestämd form |
| en ersättares | obestämd form genitiv |
| ersättaren | bestämd form |
| ersättarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ersättare | obestämd form |
| ersättares | obestämd form genitiv |
| ersättarna | bestämd form |
| ersättarnas | bestämd form genitiv |


