publicerad: 2015
evighet
ev·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨särsk. relig.⟩ oändlig tidsrymd
| Singular | |
|---|---|
| en evighet | obestämd form |
| en evighets | obestämd form genitiv |
| evigheten | bestämd form |
| evighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| evigheter | obestämd form |
| evigheters | obestämd form genitiv |
| evigheterna | bestämd form |
| evigheternas | bestämd form genitiv |


