publicerad: 2015
extemporera
ex·temp·or·era
verb
~de ~t • framföra ngt (t.ex. ett tal) utan förberedelse
| Finita former | |
|---|---|
| extemporerar | presens aktiv |
| extemporeras | presens passiv |
| extemporerade | preteritum aktiv |
| extemporerades | preteritum passiv |
| extemporera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att extemporera | infinitiv aktiv |
| att extemporeras | infinitiv passiv |
| har/hade extemporerat | supinum aktiv |
| har/hade extemporerats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| extemporerande | |
| Perfekt particip | |
| en extemporerad + substantiv | |
| ett extemporerat + substantiv | |
| den/det/de extemporerade + substantiv | |


