publicerad: 2015
exteriör
1ex·teri·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • utsida; yttre; utomhusbild
| Singular | |
|---|---|
| en exteriör | obestämd form |
| en exteriörs | obestämd form genitiv |
| exteriören | bestämd form |
| exteriörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| exteriörer | obestämd form |
| exteriörers | obestämd form genitiv |
| exteriörerna | bestämd form |
| exteriörernas | bestämd form genitiv |


