publicerad: 2015
externat
ex·tern·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • skola vars elever bor utanför skolan; mots. internat
| Singular | |
|---|---|
| ett externat | obestämd form |
| ett externats | obestämd form genitiv |
| externatet | bestämd form |
| externatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| externat | obestämd form |
| externats | obestämd form genitiv |
| externaten | bestämd form |
| externatens | bestämd form genitiv |


