publicerad: 2015
extremitet
extr·em·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • arm el. ben; lem
| Singular | |
|---|---|
| en extremitet | obestämd form |
| en extremitets | obestämd form genitiv |
| extremiteten | bestämd form |
| extremitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| extremiteter | obestämd form |
| extremiteters | obestämd form genitiv |
| extremiteterna | bestämd form |
| extremiteternas | bestämd form genitiv |


