publicerad: 2015
förbud
för·bud
substantiv
~et; pl. ~ • till förbjuda: förbud mot ngt
| Singular | |
|---|---|
| ett förbud | obestämd form |
| ett förbuds | obestämd form genitiv |
| förbudet | bestämd form |
| förbudets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förbud | obestämd form |
| förbuds | obestämd form genitiv |
| förbuden | bestämd form |
| förbudens | bestämd form genitiv |


