publicerad: 2015
förnämhet
för·näm·het
substantiv
~en ~er • särsk. till förnäm 1
| Singular | |
|---|---|
| en förnämhet | obestämd form |
| en förnämhets | obestämd form genitiv |
| förnämheten | bestämd form |
| förnämhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förnämheter | obestämd form |
| förnämheters | obestämd form genitiv |
| förnämheterna | bestämd form |
| förnämheternas | bestämd form genitiv |


