publicerad: 2015
förnämitet
för·näm·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • särsk. till förnäm 1
| Singular | |
|---|---|
| en förnämitet | obestämd form |
| en förnämitets | obestämd form genitiv |
| förnämiteten | bestämd form |
| förnämitetens | bestämd form genitiv |


