publicerad: 2015
försyn
för·syn
substantiv
~en • öde; Guds plan; ibl. Gud; ngt går på Guds försyn ngt verkställs utan ngn plan
| Singular | |
|---|---|
| en försyn | obestämd form |
| en försyns | obestämd form genitiv |
| försynen | bestämd form |
| försynens | bestämd form genitiv |


