publicerad: 2015
förutbestämning
för·ut|be·stäm·ning
substantiv
~en ~ar förutbestämma
| Singular | |
|---|---|
| en förutbestämning | obestämd form |
| en förutbestämnings | obestämd form genitiv |
| förutbestämningen | bestämd form |
| förutbestämningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förutbestämningar | obestämd form |
| förutbestämningars | obestämd form genitiv |
| förutbestämningarna | bestämd form |
| förutbestämningarnas | bestämd form genitiv |


