publicerad: 2015
fiffelaffär
fiffel|af·fär
substantiv
~en ~er • mest i pl.; till affär 2 fiffel
| Singular | |
|---|---|
| en fiffelaffär | obestämd form |
| en fiffelaffärs | obestämd form genitiv |
| fiffelaffären | bestämd form |
| fiffelaffärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fiffelaffärer | obestämd form |
| fiffelaffärers | obestämd form genitiv |
| fiffelaffärerna | bestämd form |
| fiffelaffärernas | bestämd form genitiv |


