publicerad: 2015
flanör
flan·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till flanera
| Singular | |
|---|---|
| en flanör | obestämd form |
| en flanörs | obestämd form genitiv |
| flanören | bestämd form |
| flanörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| flanörer | obestämd form |
| flanörers | obestämd form genitiv |
| flanörerna | bestämd form |
| flanörernas | bestämd form genitiv |


