publicerad: 2015
fon
fon
[få´n]
substantiv
~en ~er • enskilt språkljud
| Singular | |
|---|---|
| en fon | obestämd form |
| en fons | obestämd form genitiv |
| fonen | bestämd form |
| fonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| foner | obestämd form |
| foners | obestämd form genitiv |
| fonerna | bestämd form |
| fonernas | bestämd form genitiv |


