publicerad: 2015
fonogram
fono·gram
[‑gram´]
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • ljudinspelning t.ex. grammofonskiva; grafisk bild av ljud
| Singular | |
|---|---|
| ett fonogram | obestämd form |
| ett fonograms | obestämd form genitiv |
| fonogrammet | bestämd form |
| fonogrammets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fonogram | obestämd form |
| fonograms | obestämd form genitiv |
| fonogrammen | bestämd form |
| fonogrammens | bestämd form genitiv |


