publicerad: 2015
forkarl
for|karl
substantiv
~en ~ar • ⟨åld.⟩ till fora karl
| Singular | |
|---|---|
| en forkarl | obestämd form |
| en forkarls | obestämd form genitiv |
| forkarlen | bestämd form |
| forkarlens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| forkarlar | obestämd form |
| forkarlars | obestämd form genitiv |
| forkarlarna | bestämd form |
| forkarlarnas | bestämd form genitiv |


