publicerad: 2015
gåing
gå·ing
substantiv
~en • ⟨skämts.⟩ motionsgång
| Singular | |
|---|---|
| en gåing | obestämd form |
| en gåings | obestämd form genitiv |
| gåingen | bestämd form |
| gåingens | bestämd form genitiv |


