publicerad: 2015
gavel
gavel
[ga´vel]
substantiv
~n gavlar • kortsida på hus; dörren stod på vid gavel dörren var vidöppen
| Singular | |
|---|---|
| en gavel | obestämd form |
| en gavels | obestämd form genitiv |
| gaveln | bestämd form |
| gavelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| gavlar | obestämd form |
| gavlars | obestämd form genitiv |
| gavlarna | bestämd form |
| gavlarnas | bestämd form genitiv |


