publicerad: 2015
genklang
gen|klang
substantiv
~en ~er • återklang; bildl. gensvar, respons
| Singular | |
|---|---|
| en genklang | obestämd form |
| en genklangs | obestämd form genitiv |
| genklangen | bestämd form |
| genklangens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| genklanger | obestämd form |
| genklangers | obestämd form genitiv |
| genklangerna | bestämd form |
| genklangernas | bestämd form genitiv |


