publicerad: 2015
globetrotter
globe|trotter
[glåo´b‑]
substantiv
~n ‑trottrar • vittberest person, jordenruntresenär
Singular | |
---|---|
en globetrotter | obestämd form |
en globetrotters | obestämd form genitiv |
globetrottern | bestämd form |
globetrotterns | bestämd form genitiv |
Plural | |
globetrottrar | obestämd form |
globetrottrars | obestämd form genitiv |
globetrottrarna | bestämd form |
globetrottrarnas | bestämd form genitiv |