publicerad: 2015
grannskap
grann·skap
substantiv
~et; pl. ~ • i grannskapet i närheten
| Singular | |
|---|---|
| ett grannskap | obestämd form |
| ett grannskaps | obestämd form genitiv |
| grannskapet | bestämd form |
| grannskapets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grannskap | obestämd form |
| grannskaps | obestämd form genitiv |
| grannskapen | bestämd form |
| grannskapens | bestämd form genitiv |


