publicerad: 2015
hälben
häl|ben
substantiv
~et; pl. ~ häl ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett hälben | obestämd form |
| ett hälbens | obestämd form genitiv |
| hälbenet | bestämd form |
| hälbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hälben | obestämd form |
| hälbens | obestämd form genitiv |
| hälbenen | bestämd form |
| hälbenens | bestämd form genitiv |


