publicerad: 2015
höghus
hög|hus
substantiv
~et; pl. ~ 1hög hus 1
| Singular | |
|---|---|
| ett höghus | obestämd form |
| ett höghus | obestämd form genitiv |
| höghuset | bestämd form |
| höghusets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| höghus | obestämd form |
| höghus | obestämd form genitiv |
| höghusen | bestämd form |
| höghusens | bestämd form genitiv |


