publicerad: 2015
handgemäng
hand|ge·mäng
substantiv
~et; pl. ~ • slagsmål
| Singular | |
|---|---|
| ett handgemäng | obestämd form |
| ett handgemängs | obestämd form genitiv |
| handgemänget | bestämd form |
| handgemängets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| handgemäng | obestämd form |
| handgemängs | obestämd form genitiv |
| handgemängen | bestämd form |
| handgemängens | bestämd form genitiv |


