publicerad: 2015
hassel
hassel
[has´el]
substantiv
~n hasslar • en buske
| Singular | |
|---|---|
| en hassel | obestämd form |
| en hassels | obestämd form genitiv |
| hasseln | bestämd form |
| hasselns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hasslar | obestämd form |
| hasslars | obestämd form genitiv |
| hasslarna | bestämd form |
| hasslarnas | bestämd form genitiv |


