publicerad: 2015
hatbrott
hat|brott
substantiv
~et; pl. ~ hat brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett hatbrott | obestämd form |
| ett hatbrotts | obestämd form genitiv |
| hatbrottet | bestämd form |
| hatbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hatbrott | obestämd form |
| hatbrotts | obestämd form genitiv |
| hatbrotten | bestämd form |
| hatbrottens | bestämd form genitiv |


