publicerad: 2015
idiolekt
idio·lekt
[‑lek´t]
substantiv
~en ~er • en enskild individs språkbruk
| Singular | |
|---|---|
| en idiolekt | obestämd form |
| en idiolekts | obestämd form genitiv |
| idiolekten | bestämd form |
| idiolektens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| idiolekter | obestämd form |
| idiolekters | obestämd form genitiv |
| idiolekterna | bestämd form |
| idiolekternas | bestämd form genitiv |


